Hvem er denne karen?

Øst-Tysklands lengstlevende barne-TV-figur Sandmann, i Norge bedre kjent som Jon Blund, ble lansert av TV-stasjonen DDF i 1959. Vest-tysk TV hadde en lignende figur, men Sandmann ble populær i begge land og danket etter hvert ut den vestlige konkurrenten. Det lå en bevisst politikk bak utformingen av den lille skikkelsen. Sandmann skulle bygge opp under det idealiserte kommunistiske samfunn og det sosialistiske fellesskap. Han var med i organisasjonen Ungpionerene, han kjørte Trabant og besøkte Cuba, Vietnam og Den røde plass – han var til og med kosmonaut. Daglig promoterte Sandmann sosialistiske verdier til tyske barn.

Her er Sandmann på tur i kjente omgivelser i Øst-Berlin. Han kjører Trabant på Alexanderplatz, peiser forbi fjernsynstårnet i en eller annen futuristisk plastboble og spiller hornmusikk i Palast der Republik (en bygning som nå langsomt er i ferd med å bli plukket fra hverandre).

Berlin from above

Bilder fra Berlin

Amund (tidligere redaktør i Oslostudenten) og noen av hans interessesfærer. Fax, vesker og vinylplater.

Marx, Engels og Lenin

Dersom Amund har sett litt lengre enn andre, er det fordi han først og fremst er ganske høy.

Hylledass - hva er vitsen?

I Tyskland treffer jeg på dette merkelige fenomenet hylledass. Hvordan er det mulig å finne opp et toalett så til de grader mistilpasset menneskets anatomi? Jeg bare spør...

Kall meg gjerne nasjonalistisk og dum, men jeg klarer rett og slett ikke å se ett eneste godt argument for denne formen for avtrede. Hylledassen kjennetegnes ved at toalettets vannspeil er plassert fremst i skålen. I stedet for å stupe grasiøst og kontrollert ned Besserudtjernet legger altså kabelen seg i en krøll på en liten hylle av porselen. Der ligger den og venter, klar til obduksjon. Fra hyllen spyles kabelen videre ned i sluket, men selvsagt ikke før operatøren selv utløser toalettets skyllemekanisme. I mellomtiden ligger produktet der og stinker.

Tyskerne har altså oppfunnet et fullstendig plupp-fritt toalett. Problemet er at jeg liker pluppet. Det ligger så uendelig mye informasjon i det. Informasjon som i denne sammenheng etter min mening er likestilt, og av bekvemmelighetsgrunner overtruffen, visuell informasjon.

Hylledassen er uhygenisk, den sprer unødvendig mye stank og er beint fram ekkel. Så hvorfor denne hyllen? Liker tyskere å ta sin drollik ekstra grundig i øyensyn før de sier et endelig farvel og auf wiedersehen?


Hjertesukk fra Berlin

Sofies mat og vinhus