Det ER u-u-u-hyg-ge-ligt

Få TV-serier, kanskje ingen, har fasinert meg som Lars von Triers "Riget". Denne serien som glatt hopper bukk over konvensjonelle filmregler om kontuinitet og aksebrudd, men likevel fengsler, skremmer og vekker latter.

For Rigshospitalet i København er ikke som andre hospital. Arkitektonisk hadde det glidd fint inn i en polsk drabantby. Den forfalne fasaden skal holde overtroen og uvitenheten ute, og innhylle et tempel av vitenskap og teknologi. Men som vi hører i prologen: Skillet mellom det åndelige og det menneskelig definerte er i ferd med å bryte sammen.

I sykehuset holder en ansamling bisarre karakterer til. Vi møter den svenske legen Stig Helmer som hater Danmark og danskhet generelt, den hypokondriske spiritisten Fru Drusse, og den egenrådige reservelegen Krogshøj som fremstiller kokain av øyedråper. De eneste som har oversikten over hva som går for seg på sykehuset er to tenåringer med Downs syndrom som står i skrubben 24 timer i døgnet.

Riget bruker såpeoperaens fortellerspråk. Maktkamp og kjærlighet er kilden til intrigene som oppstår. Von Trier blander også inn elementer fra situasjonskomikken og grøssergenren. Det trierske ser vi klarest i de utallige aksebruddene, den ustødige og tilfeldige kameraføringen, springklipp og karakterer fullstendig ute av fokus. Når filmen i tillegg er skutt på 35 mm, redigert på video og igjen overført på 35 mm, bidrar dette ytterligere til å gi filmen de karakteristiske kornete og gustne brungule bildene.

Da filmen hadde premiere under Filmfestivalen i Venezia høsten 1994 ble det snakket om årets sensasjon. New York Post omtalte Lars von Trier som en symbiose av Stanley Kubrick, David Lynch og Robert Altman. Lars von Trier svarte med å si at filmen var et rent venstrehåndsarbeid, utelukkende laget av kommersielle grunner. Om det gale geniet faktisk mener dette er ikke godt å si, men det er i hvert fall hevet over enhver tvil at Riket er von Triers store gjennombrudd som regissør, og formspråket og sjangerblandingen han her manifesterer, er blitt varemerker for ham også i hans senere filmer.

Herlige sitater fra Riget:

• "Trommen er din ven, for helvede!" - Pikenes Ole
• "Patienten lider i svær grad af glup, plips og numb" - Stig Helmer leser opp fra journalen, som er kamuflert for latinkyndige pasienter.
• Om de flyter och sedan långsamt synker en etter en och samler seg på botten... Hur var det med det? - Helmer om det der var hans.