Gullars - et kapittel for seg

I serien "absurde ting jeg kan huske å ha sett på Barne-TV", har vi i dag kommet til Gullars. Et gjensyn med denne serien reiser flere spørsmål enn svar. Kort fortalt, her er historien om Gullars:

Den gule fuglen skravlet seg inn på norske TV-skjermer allerede i 1983. Da han ble tatt av plakaten i 1986 var det laget 20 episoder av 25 minutter. Gullars har mer eller mindre tvunget seg innpå Marianne og flyttet inn i fiolinkassen hennes. Så lenge Marianne ikke har fiolin mener Gullars at han kan bo der. Ofte kommer Indigo innom. Indigo er en eldre herre som bor i Mariannes søppeldunk, jeg var noe engstelig for ham da jeg var liten. Jeg mener barn bør ha en sunn skepsis for eldre herrer i søppeldunker.



Gullars er masete og ganske slitsom. Han tenker seg sjelden om før han handler. Gullars preges av to dominerende sinnsstemninger, forvirret og sippete. Gullars eier to ting i denne verden. Et fotografi av seg selv (tatt mens faren lå på egget) og en maispipe. Gullars røyker selvfølgelig ikke og bruker pipa etter pappa til å blåse såpebobler. Under en ulidelig lang synth-basert intro er vi vitne til at Gullars styrter fra klar himmel og går inn i en kraftig spinn. Men hvordan klarer han å lande i stua når han faller gjennom loftsvinduet? Nooooooooooo kommerrrrghh eeeeeg!



Hva slags fugl er Gullars?
Gullars er en merkelig mutant. Den eneste fuglen jeg kjenner til med et sett fingre ytterst på vingen. Av anatomien å dømme kan det være snakk om en slags vadefugl. I det hele tatt minner han mye om en and. I en episode hvor Trond Viggo Torgersen kommer på besøk sier Gullars at han tror selv han er en slags trost.



Hva slags dop går Gullars på?
Gullars har mange merkelige syredrømmer. Etter en opprivende natt hvor Gullars drømmer at han lager vafler, bestemmer Gullars seg for at han må rømme. I stedet kollapser han under et bord og drømmer syredrømmer om at han vandrer rundt i Bergen.