Ingvild kjøper hijab

Hvor ofte er det du får meldinger av denne typen: Vet du hvor i Oslo jeg kan få kjøpt hodeplagg, altså hijab eller noe burka-ish?

Nei, nemlig. Derfor tok jeg med meg kamera og slengte meg på sykkelen sporenstreks.

Min kusine Ingvild skal reise til Iran dagen etter, og har utsatt til siste øyeblikk å anskaffe seg nødvendig hodebekledning. Svaret på hennes spørsmål er selvsagt Grønland, og en utmerket mulighet til å gi Ingvild en forsmak av midtøsten.

Selv har jeg aldri gått til innkjøp av hijab eller lignende, men på Grønland er det flust med butikker som selger stoffer, sjal og annet orientalsk krims-krams. Noen problemer melder seg raskt. Mange sjal synes oss å være for festelige for
hverdagsbruk i Iran. Noen hijaber i sterkt rosa og overlesset med paljetter vil i Iran lyse av "party-animal". Dette er riktig nok bare noe vi antar. Egentlig har vi ikke annet enn egne fordommer å navigere etter, men skitt au, det har fungert før. Derfor går Ingvild for en tekkelig variant av den lille sorte. En hijab til promenade, shopping, cafe og steining. En Iransk variant av poteten.

Enkelte hijaber viser seg å være for små for min kusines enorme über-ariske hode. På et antropologisk nivå er dette egentlig ganske interessant. Før i tiden var begrepet arier definert som et menneske som snakket et indoeuropeisk språk. De indoeuropeiske gruppene som rundt 2000
- 1500 f.kr. flyttet inn i nåværende Iran, Afganistan, Armenia og Nord-India kalte seg for ariere. Navnet Iran betyr for eksempel «ariernes land». Like fullt passet ikke hijaben.

Uansett....

God tur til Ingvild!