Selvmordsavisen

Det er bare å håpe at danske mediefolk liker å kjøre karusell, for i disse dager går det rasende fort i svingene.

Siste nytt på den danske mediescenen er en voldsom oppblomstring av gratisaviser. I København finnes de overalt. De flyter rundt i tog og busser, og snart renner de inn gjennom dørsprekken til folk.

De danske gratisavisene har som eneste formål å konkurrere ut de etablerte abonnement- og løssalgsavisene. Med kamikaze i blikket hiver de seg inn i annonsekrigen. De fleste er såkalte trafikkaviser. Disse distribueres ikke, men dumpes på jernbanestasjoner og trafikk-knutepunkter. I enorme mengder er de blindpassasjerer på danske tog og busser. Siste skudd på gratisavisstammen er Nyhedsavisen. Eid av det store islandske mediekonsernet Dagsbrún er dette en avis som primært distribueres til alle husstander i København. Frontlinjen har med andre ord nådd dørmatta til den jevne danske.

Bortsett fra overlykkelige annonsører, er det ingen som tjener penger på gratisavisene. Nyhedsavisen går med et underskudd på i overkant av en million danske kroner daglig. Ingen vet hvor lenge de har råd til å holde på. Det kan være 3 år, 1 år eller 3 måneder. For å ikke tape markedsandeler har nå alle de gamle etablerte avisene startet sine egne gratisaviser, alle med liknede underskudd. Sammen hiver de på mer kull i håp om at noen vil falle av i fart. En destruktiv karusell som nå truer med å kaste av alle som sitter på den. Med Nyhedsavisen kollapset hele distribusjonssystemet i København. Nå er det ikke lenger noen som får avisen på døra lenger, verken de som har betalt for den eller ikke. Det finnes rett og slett ikke polakker nok i København til å dele dem ut. I Danmark er avisene i ferd med å begå kollektivt selvmord.

Hva er egentlig problemet med disse gratisavisene? Det er ingen som betaler for nyheter lenger likevel, og flere av gratisavisene er faktisk temmelig gode. Men en gratisavis er avhengig av sine annonsører for å overleve. Resultatet er mengder av ansiktsløse og holdningsfattige aviser. Aviser med skarpe holdninger er ikke stedet store varehus ønsker å reklamere for sine Gucci-veskene. For det andre er det skremmende å være vitne til denne typen kortsiktig tankegang. Hva gjør det med journalistikken når avisen selv ikke vet om den vil eksistere om tre måneder? Å jobbe for en slik avis krever en nærmest religiøs tiltro til det mediekonseptet den følger.

Når kommer disse gratisavisene til Norge? Aviskulturen i Norge er ganske forskjellig fra den Danske, og avisene står sterkere i Norge enn i Danmark. Riktignok er årets vinter blitt snøfattig, men jeg er usikker på om synes det er en god idè å måke aviser ut av trappeoppgangene i stedet for sne.

Til nyhetsavisens hjemmeside

Hvem er Lucky?

I det sesong 5 av den populære serien Family Guy kom på Norske TV-skjermer er det godt å se at en av norgeshistoriens lengstlevende oversettelsesfeil er historie. Serien har en intro der følgende tekst synges:

It seems today that all you see
Is violence in movies and sex on TV
But where are those good old-fashioned values
On which we use to rely?

Lucky there's a Family Guy
Lucky there's a man who, positively can do
All the things that make us laugh and cry
He's our Family Guy!

I sesong en til fire er setningen Lucky there's a Family Guy oversatt med: Lucky er en familiemann.

Hvem er denne Lucky den norske oversetteren tror det synges om? Dette er bare herlig ulogisk. Den korrekte oversettelsen skal selvsagt være:

Flaks det fins en familiemann.

Les mer om:

• Family Guy
• Family Guy på DVD
  

Rigmor Mortensen

Man skal være forsiktig med å legge for mye i navn, men i dette tilfellet er det litt for fristende. I Riget spiller Ghita Nørby rollen som Rigmor Mortensen. Dette navnet ligner bemerkelsesverdig mye på det medisinske uttrykket Rigor Mortis, latin for dødsstivhet. Det kan også legges til at Rigmor er lidenskapelig opptatt av Voodoo.

Nuf said...

Rectum Rectum, Ave ferrum, spes unica

Introen til Riget er svært interessant. Første del er filmet med et høyhastighetskamera. I sakte film vrir "blegemændene" sine tøystykker på samme plassen Rigshospitalet nå ligger. Sakte glir kamera dypere og dypere ned i vannet, ned i røttene, jorden og åndenes verden. Deretter nikker von Trier til Stanley Kubrick’s spøkelseshistorie The Shining, og blodet fosser ut av sprekkene i Riget-bokstavene.

Den andre tittelsekvensen er helt annerledes. Med hylende sirener og løpende leger minner den mest om amerikanske serier som The E.R. og Rescue 911. Under sekvensen ligger det et messende soundtrack som heter "The Kingdom". Det er ikke lett å tyde hva som blir sunget, men i følge komponisten Joachim Holbek er teksten til The Kingdom følgende:

1. Spe-cu-lum et cetera. (Umph!)
2. A-ve fer-rum, spes u-ni-ca.
3. Læg ti læs kul i to rum. (Umph!)
4. Mo-ri-tu-ri te salutant.
1. Glo-ri-a in ta-bu-la mors.
2. One, two, three, four, five, six, se-ven.
3. La di da di. La di da di.
4. R-E-C-T-U-M RECTUM.
1. A-ve fer-rum, spes u-ni-ca.
2. Mo-ri-tu-ri te sa-lu-tant.
3. Glo-ri-a in ta-bu-la mors.
4. R-E-C-T-U-M Rectum.

Denne tekstens eneste funksjon er å gjøre narr av alle som tar seg bryet med å studere den.

Det Swedenborgske rom

I Riket 2 kommer Fru Drusse til det såkalte Swedenborgske Rom. Begrepet har Lars von Trier selv funnet på, men det finnes faktisk en mann som heter Swedenborg.
Emanuel Swedenborg (1688-1772) var en svensk mystiker. I sitt liv gjennomgikk han en religiøs krise, hvor han sosialiserte med engler i åndeverdenen og mennesker i naturverden. I 1744 våknet han opp etter at han hadde drømt, men mente selv at han hadde vært i åndenes verden. Resten av livet brukte han til å besøke åndenes verden, for så å skrive ned hva han oppdaget.

Kan man ane en viss likhet mellom Swedenborg og Fru Drusse? Kanskje Lars von Trier har hatt denne likhet i tankene da han skrev Riget 2? Selv sier Lars von Trier at dette dødens forkammer bare ble døpt det Swedenborgske rom fordi han selv ikke kunne finne på et annet navn. Han sier selv at han ikke vet så mye om Swedenborg, men hva tror dere?

For en grundigere analyse av Riket:

• "Rigets Kvaliteter" - av Gunhild Agger
  

Det ER u-u-u-hyg-ge-ligt

Få TV-serier, kanskje ingen, har fasinert meg som Lars von Triers "Riget". Denne serien som glatt hopper bukk over konvensjonelle filmregler om kontuinitet og aksebrudd, men likevel fengsler, skremmer og vekker latter.

For Rigshospitalet i København er ikke som andre hospital. Arkitektonisk hadde det glidd fint inn i en polsk drabantby. Den forfalne fasaden skal holde overtroen og uvitenheten ute, og innhylle et tempel av vitenskap og teknologi. Men som vi hører i prologen: Skillet mellom det åndelige og det menneskelig definerte er i ferd med å bryte sammen.

I sykehuset holder en ansamling bisarre karakterer til. Vi møter den svenske legen Stig Helmer som hater Danmark og danskhet generelt, den hypokondriske spiritisten Fru Drusse, og den egenrådige reservelegen Krogshøj som fremstiller kokain av øyedråper. De eneste som har oversikten over hva som går for seg på sykehuset er to tenåringer med Downs syndrom som står i skrubben 24 timer i døgnet.

Riget bruker såpeoperaens fortellerspråk. Maktkamp og kjærlighet er kilden til intrigene som oppstår. Von Trier blander også inn elementer fra situasjonskomikken og grøssergenren. Det trierske ser vi klarest i de utallige aksebruddene, den ustødige og tilfeldige kameraføringen, springklipp og karakterer fullstendig ute av fokus. Når filmen i tillegg er skutt på 35 mm, redigert på video og igjen overført på 35 mm, bidrar dette ytterligere til å gi filmen de karakteristiske kornete og gustne brungule bildene.

Da filmen hadde premiere under Filmfestivalen i Venezia høsten 1994 ble det snakket om årets sensasjon. New York Post omtalte Lars von Trier som en symbiose av Stanley Kubrick, David Lynch og Robert Altman. Lars von Trier svarte med å si at filmen var et rent venstrehåndsarbeid, utelukkende laget av kommersielle grunner. Om det gale geniet faktisk mener dette er ikke godt å si, men det er i hvert fall hevet over enhver tvil at Riket er von Triers store gjennombrudd som regissør, og formspråket og sjangerblandingen han her manifesterer, er blitt varemerker for ham også i hans senere filmer.

Herlige sitater fra Riget:

• "Trommen er din ven, for helvede!" - Pikenes Ole
• "Patienten lider i svær grad af glup, plips og numb" - Stig Helmer leser opp fra journalen, som er kamuflert for latinkyndige pasienter.
• Om de flyter och sedan långsamt synker en etter en och samler seg på botten... Hur var det med det? - Helmer om det der var hans.

Riket-kveld 2006

Etter mye prat og røre over skum og pils på Sofies fikk vi endelig ut finger’n og arrangerte Riket-kveld for alle von Trier-interesserte. Festen ble hold i Tertitten-borettslag, i leiligheten pokerjournalist og Riket-entusiast Tommy Henstein for tiden kaller sitt hjem. Og som vanlig når vi arrangerer fester for spesielt interesserte var damene i skuffende mindretall. Festen sporet imidlertid ikke av før kombinasjonen alkohol og dårlig 80-tallsmusikk ble for overveldende og Ralf begynte å danse på stolene.

Flytende væske

Endelig har flyplass-sikkerheten nådd et nytt nivå av stupiditet. Nok en ting å irritere seg over for alle oss som har måttet legge igjen negleklipperen i sikkerhetskontrollen for så å kunne kjøpe seg en ny en i butikken innenfor. Denne gangen er det flytende væske det går utover.

Hva er egentlig flytende væske? Er jeg den eneste som stusser når jeg hører om dette nye begrepet? Finnes det væske som ikke er flytende? Er dette virkelig en nødvendig presisjon?

Ifølge definisjonen er væske et stoff i flytende tilstand. Det er med andre ord krefter mellom molekylene i en væske. Dersom denne bindingen forsvinner blir væsken til gass, dersom kreftene fryser blir væsken til fast form. En væske har altså samme form som sin beholder.

Det er altså ikke lov til å ha med seg mer enn 100 milliliter væske i håndbagasjen. Så enkelt, så komplisert.

Les mer om:

• Pleonasme
• Væske
• Flyplassregler

Når helvete fryser til is

Jeg bretter opp ermene, puster dypt inn og setter i gang. Ut med melk, Brelett og salami. Den siste pizzaen fra Dr. Oetker går sporenstreks i ovnen. Det er på tide å avise fryseboksen. En ireversibel prosess.

I likhet med i isen i Antarktis, er isen i fryseboksen min en forskningsrapport verdig. I islagene i Antarktis kan forskerne lese informasjon fra millioner av år tilbake, det samme kan man i fryseboksen min. Ja, kanskje ikke fra millioner av år tilbake, men informasjon, ja, det er det masse av.

For man ser det i god tid. Det bare vokser og vokser. Isen i fryseboksen lever, det er en organisme, det er som om den formerer seg. Tanken på at noen åpenbart har sex i fryseboksen min gjør meg gal. Men likevel tar det forbausende lang tid fra det tidspunktet man ser at fyseboksen virkelig trenger avising, til det tidspunktet man tar seg sammen og faktisk aviser fryseboksen. Og grunnen er: Å avise en fryseboks er antagelig det kjedeligste det moderne menneske er tvunget til å gjøre her i livet.

Metodene er ulike. Noen sverger til å bare lå isen smelte av seg selv, noen bruker hårføner, andre går løs på isen med rå makt og skarpe husgeråd. Jeg er tilhenger av en mer variert fremgangsmåte. Kokende vann er essensielt. Vannkoker er et must, sammen med et tilstrekkelig antall kasseroller. Det tar litt tid, men etter hvert begynner varmen å tære på isen. Selv har jeg ikke tålmodighet til bare sitte og se på at isen smelter, og begynner snart å angripe den med skarpe gjenstander. Vann er tross alt lettere å behandle i fast form enn flytende, tenker jeg.

Men det verste med denne prosessen er at den er ireversibel. Har man først begynt er det ingen vei tilbake. Etter fire timer er det lett å angre, men tilfredsstillelsen er desto større når prosessen er ferdig. Nå er det nemlig plass til dobbelt så mange pizza fra Dr. Oetker.

Fotballen er rund

"Fotballen er rund", sier mange for å understreke dette spillets hang til tilfeldigheter. Fotballens veier er uransakelige. Noen dager spretter den hit, andre dager spretter den dit. Når en fotball mot alle odds treffer stanga, og ikke går i mål, er det fordi fotballen er rund. Alt kan skje fordi fotballen er rund. Denne lærkula har sin egen vilje av og til. Spør du en fotballspiller hvorfor laget hans ikke klarte å utlikne mot et antatt dårligere lag til tross for massive sjanser, vil han antagelig svare at fotballen den er rund.

Er det noen som har tenkt på hva som hadde skjedd dersom fotballen ikke var rund? Hadde det vært bedre om den hadde vært firkantet? Er det noen som synes at en pyramideformet ball ville vært lettere å spille med? Det er dette jeg ønsker å bestride. Ballen er rund, og derfor lett å beregne. Hvor den spretter er ikke tilfeldig. En kantete ball vill derimot vært nærmest umulig å bli klok på. En avlang amerikansk fotball for eksempel, er bortimot livsfarlig. Uten forvarsel kan den finne på å fly i synet på folk og kanskje skade både øyne og nese. Jeg synes dagens fotballspillere burde være mer takknemlige for at fotballen er rund.

For mer utfyllende informasjon om fotball les her.

Hvordan drite i skauen

For tusenvis av år siden gikk våre forfedre rundt i naturen og gjorde fra seg uhemmet overalt. Å bæsje uten porselen var ikke noe problem. Å forholde seg til egen avføring var en selvsagt ting. En gang tilbake i tiden visste mennesket instinktivt hva det skulle gjøre. Kan det hende at vi i vår porselenforherligende verden har glemt å avtre på gamlemåten? Hva gjør homo urbanielskus når behovet melder seg og verden bare er skog og kratt?

Dette, og mange andre fascinerende problemer, er det boken "How to shit in the woods: An enviromentally approach to a lost art" tar for seg. Skrevet for oss som aldri har hatt sansen for speideren og som bare unntaksvis forviller oss ut i guds frie natur. Neste gang unngår man hvertfall panikken når behovet melder seg.

Løp og kjøp! Boka er tilgjengelig på amazon.co.uk.

Grotesk litteratur

Sprutbrekning hos spedbarn

Enkelte bøker må man bare kaste seg over dersom man ser dem. Per Erik Skramstads Sprutbrekning hos spedbarn er en slik bok. Utgitt i 1994 hører den til i en eksklusiv liten klubb av norsk grotesk litteratur. I boka møter vi Herrmann Blodd. En 33 år gammel mann hvis klinisk sinnssykdom er på randen av det usannsynelige. Hele boka tilbringer vi i den syke lille hjernen hans. Vi følger hans særegne logikk, hans følelser og tanker. Sprutbrekning åpner døra til et univers hvis gapende galskap overgår det meste. Boka er svart, burlesk med bitende satire.

Boka er ikke tilgjengelig i bokhandelen, og kan derfor kun oppdrives på et antikvariat eller ved forespørsel direkte til forfatter. Jeg var så heldig å finne et eksemplar på antikvariat.

Sprutbrekning hos spedbarn ble kåret til Norges underligste boktittel på Typisk norsk.

Les mer om Sprutbrekning hos spedbarn her.

Kvinner med bananer

En grotesk bok fra Per Erik Skramstad. Denne boka her jeg dessverre ikke lykkes med å få tak i. Boka kom ut i 1993 og handler om en forhutlet korrekturleser med forstoppelse og en kolossal morsbinding oppsøker et sykehus for å drive research til en roman han skal lese korrektur på.

Likner han forresten mest på Omar Sharif eller Alf Prøysen? Og finnes det et middel som kan reversere aldringsprosessen?

Alt jeg har lest om denne boken tyder på at vi har med en svært underholdene bok å gjøre. Hvis noen der ute vet å få tak i denne boka må jeg få høre fra dere straks.

Les utdrag fra boken her: Kvinne uten vibrovagina.

Til Per Erik Skramstads hjemmeside.

Spill toalett-spillet!

Urgent!

Et spill for deg som alltid har hatt en drøm om å drifte ditt eget offentlige toalett. Målet er å tjene mest mulig penger på sin toalettdrift. For å opprettholde en konstant strøm av penger er det viktig å holde toalettet rent og stadig oppgradere forholdene. Her kan du velge og vrake i all slags porselen, fliser, servanter og urinaler. Alt hva ditt hjerte og underliv måtte begjære.

Men pass på! Bakterier kan dukke opp i en rasende fart. Se spesielt opp for snikende magesjau og krypende Giardia, men kanskje spesielt farlig er den ultraraske herpes-bakterien. Holder du dem unna gamle folk og gravide kvinner vil det gå deg godt her i livet.

Lykke til!

Spill her

Hvorfor jeg hater frisører

Økonomer mener at vi ikke kan leve av å klippe håret på hverandre i all framtid. Det er meget mulig, men noen kan. Særlig hvis de tjener 1350 kroner i timen.

Håret mitt tar 20 minutter å klippe og krever et minimum av kunnskaper. Hår som mitt lærer frisører å klippe allerede første dag på frisørskolen. Kanskje til og med før. Langt bedre tid bruker de derimot på å lære seg business. Langt bedre tid bruker de på å lære seg falske smil og tvungne samtaler. Her om dagen var det en dame som i fullt alvor mente at hun burde få 450 kroner for jobben. Beklager, men så mye er ikke håret mitt verdt.

Jeg kvier meg alltid for å gå til frisøren. Det er ikke bare fordi jeg blir loppa for penger. Jeg blir loppa for hår også. Frisøren og jeg snakker ikke samme språk. Vi er ikke på nett. Jeg sier "kort", og håret blir for kort. Jeg sier "ikke så kort", og jeg blir skamklipt. Alltid for kort. Klipp håret mitt, gjør det skikkelig og hold kjeft. Det er det eneste jeg ber om.

Likevel er det prisen som provoserer meg mest. Hår vokser ut igjen, det gjør ikke penger. For en tid tilbake var det noen likestillingsentusiaster som foreslo at menn og kvinner skulle betale det samme hos frisøren. Lik pris for damer og herrer. Tror dere det betyr at jeg må betale mindre for fisle-klippen min i framtida? Dummere forslag har jeg aldri hørt.

Ode til Transport Tycoon

Her kommer en hyllest til det beste logistikkspillet noensinne laget. Chris Sawyer's Transport Tycoon er spillet som har stjålet ufattelig mange timer dyrbar ungdomstid fra utallige gutteskjebner.

Spillet som så dagens lys i 1994, har som eneste mål å drifte et transportselskap. Her er det ikke mulig å vinne eller tape, men hjulene må holdes raskest mulig i gang. Her gjelder det å ikke la passasjerene vente eller godset hope seg opp. Spillet er i utgangspunktet inspirert av Sid Meier's Railroad Tycoon som kom allerede i 1990. I 1995 kom en oppdatert versjon av spillet, Transport Tycoon Deluxe.

Den nye utgaven fra 1995 inneholdt en rekke nye kjøretøy. Spilleren har fly, tog, busser og båter til sin disposisjon. Mot slutten av spillet kommer også en del futuristiske transportmidler til.

Men utviklingen fortsetter stadig. Spillets store potensiale blir ikke fullt utløst før en rekke amatørprogrammere kastet seg over spillet på slutten av 90-tallet. Straks ble bugs, feil og irriterende begrensninger i det originale spillet fjernet. Patchen oppdateres stadig, og kan lastes ned her. Da den orginale versjonen av Transport Tycoon og Transtort Tycoon Deluxe var laget for DOS, noe som gjorde det umulig å få spilt det på Windows XP, fikser patchen dette problemet.

Noen oppgraderinger fra originalspillet:

• Nye kjøretøy og ny grafikk.
• Maksimum antall kjøretøy per spiller er fjernet.
• Støtte for større stasjoner. Det vil si togstasjoner med opp til 7 spor og en lengde på 7 ruter i motsetning til 5 i originalen.
• Togstasjoner med flere typer spor.
• Nye lyssignal. Støtte for signal som bare vender en vei.
• Mulig å bygge langs skråninger.

Mer om Transport Tycoon:

• Forum
• Last ned spillet og patch
• OpenTTD patchen

Afrikansk linselus

Her om dagen gikk jeg meg en tur ned til Portveien 2 for å se om jeg ikke får et glimt av Raffen gjennom vinduene. På midten av 80-tallet fikk det lille røde huset ofte besøk av Eli Rygg og Jarl Goli. Besøk som regelmessig ble filmet av NRK Barne-TV. Idyllen skulle imidlertid raskt vise seg å slå sprekker. Etter noen sesonger ser det ut til at Eli får nok av potetene til Jarl og bytter han ut med den joviale Terje Strømdahl. På forsvinnende få kvadratmeter kolonihage holder de ut lenge nok til å lage rundt 130 programmer.

Raffen er en giraff som til tross for sin ubestridte status som verdens høyeste landdyr har tatt bolig i en kolonihytte på Sagene. Hvorfor dette ikke har vakt større internasjonal oppmerksomhet er et mysterium. Raffen lever nemlig en parasittisk tilværelse. Tilsynelatende uten større problemer forflytter han seg rundt i Portveien, for Raffen er en stealth-giraff. På mirakuløst vis unnslipper den oppdagelse og viser seg kun i mer eller mindre hyppige sjarmoffensiver foran tv-kamera. Her flytter han på ting, sier hhhhåååhåhååå og driver ap med Portveiens intetanende beboere. Eli må ha hatt nerver av stål som ikke umiddelbart tar en telefon til Åndenes makt.

Raffen er en flyktig skapning og er bare en sjelden gang observert utenfor Portveiens røde vegger. Dyret er utstyrt med en sjette sans som advarer Raffen når mennesker nærmer seg. Skal man få et glimt av Raffen holder det ikke med alminnelig kjennskap til biologi og vindretninger. Det ryktes at naturfilmfotografen Arne Nævra har tilbrakt månedsvis i ripsbuskene uten å se så mye som snurten av Raffen.

Intro til Portveien 2.

Mer info om:

• Portveien 2
• Giraffer
• Arne Nævra
  

Evangeliet etter M-Fizzy

Så har det skjedd. Jeg har blitt en blogger. Nå er det slutt på at verden skal få plage meg, nå er det min tur til å plage verden. Rollene er snudd. Fra Bjølsen strekker trådene seg ut i den store verden.

Hallo verden!